Monday, July 8, 2013

Utestedslignelsen: En veldig gammel Raggamo-klassiker

En annen klassiker for nye lesere, løst inspirert av Platons hulelignelse.



Utestedslignelsen

Tenk deg at du sitter på et utested. For at tankene dine skal bli ledet i riktig retning,er det et utested i Tromsø, eller nord for polarsirkelen en gang på sommeren. Mens DJ’en spiller techno, nipper du til ølen din. De grelle lysene fra dansegulvet blinker, danseløver danser så svetten pipler. Folk diskuterer, ropende. Andre mennesker sitter i skyggene. De tenner seg til tider en røyk, flammen fra lighteren lyser opp fjesene deres i raske blaff. Bak de mørke gardinene skinner en ensom lysstråle inn. Plutselig kjenner du at ølet i kjeften din smaker beskt og at tobakksrøyk kryper inn i nesen din. En viss svimmelhet oppstår. Tankene dine løper av gårde og alt går i sakte kino (kanskje delvis på grunn av det intenst blinkende lyset fra dansegulvet). Danseløvene danser ikke lenger, de bukter seg som slanger i fyllens svimmelhet og er egentlig helt i utakt med den trendy technomusikken hvis bass får gulvet til å beve samtidig som diskanten dens skjærer deg i ørene. De heslige blondinene på dansegulvet rister kroppene sine i en desperasjon som kan minne om et barbarisk paringsrituale. Ekshibisjonistiske par som med sine onde tunger utveksler spytt og dulter borti andre dansere. (Selv om de returnerer til kjøligere forhold når de ikke er i en sosial situasjon.) Lukten av alkoholstinkende kjefter, folk som svimer rundt i fylla. Ord når deg. “Barske” menn som skryter av sine fyll, erobringer og oppstylede biler. Kåte, løse kvinneskikkelser som med nasale stemmer klager på at de, etter å ha konsumert to flasker rusbrus og en halv boks cider, “aldri har vært så fulle før”. Du klarer ikke mer. Du stabler deg på beina og svelger motvillig ølet i kjeften din. Videre hoster du for å rense opp lungene dine. Ut. Forbi svimende mennesker smyger du deg fram. Nærmere utgangen, nærmere. Du ser smilende, bestialske dørvakter. Det er som en gotisk skildring av helvete. Du ser på handen din, du er skamfert. Utestedet har svimerket deg med sitt hedenske symbol. Lynraskt viser du det til vakten, før du forlater lokalet. Utenfor er det en kø av mennesker som vil inn. Ropende. Skrikende. Lyset blender deg, men det er ekte. Naturlig. I kontrast til kråkene og måkene som indulgerer i det tidligere mageinnholdet til berusede mennesker, ser du et tre. Et levende tre med grønne blader. Overveldende, inspirerende. Nå skjønner du endelig at du har lurt deg selv over lang tid. Gradvis kommer du nærmere deg selv.

Hvis Platon hadde levd i dag kan jeg tenke meg at han ville formulere sin berømte hulelignelse på den måten. Er ikke utestedene rundt omkring som mørke huler? Folk er fjetret og løper ville rundt i en alkoholisert rus. De merker ikke at alle sanseinntrykkene deres styres av utestedets mestre. Utestedene bestemmer hva de skal drikke, hvilke lys de skal se og (med mindre DJ’en er medgjørlig) hvilken musikk som skal rive dem i ørene. På utestedene forsvinner det meste av ens autoritet og rettigheter. Det første går ut på å komme inn, da må du legitimere din alder og ikke virke altfor full overfor en dørvakt som har mer muskler enn hjerne. Videre må du grave dypt i lommeboken for å betale for drikkevarer som du kan få kjøpt til under halv pris på en dagligvarehandel. Du må også passe deg for å ikke “tro at du er noe” (Sandemoses Jantelov passer visst også fint inn her), ellers kan en barsk tøffing (denne typen person har mye til felles med dørvakten, bortsett fra at han er beruset) komme for å få deg ned på jorda igjen. Ned på jorda, til en neseblodpøl med noen utslåtte tenner. Og noe spilt øl.

Marx tok feil, religion er ikke opium for folket. Det ovennevnte er det. På hvilke måter kan utesteder sammenliknes med et narkotikum? Nå skal du få høre.

1        Du må (som oftest) betale for det, og det i dyre dommer.
2        Du betaler for noe som (enten på lang eller kort sikt) vil ødelegge helsa di.
3        Du ser ting som virker som hallusinasjoner.
4        Javisst, det er sikkert veldig sosialt (selv om musikken er så høy at du må rope for å kommunisere).
5        Du kan (eventuelt) bli trukket inn i et dårlig miljø.
6        Det kan få konsekvenser dagen derpå.
7        Finn ut resten selv. Eller la være.

Over lang tid har ”alkohol og beruselse” virket som en slags religion. I følge forskning, er det ingenting som tilsier at alkohol gjør deg i bedre humør, mer feststemt, eller til en bedre danser. Snarere tvert imot, studier viser at folk som har fått i seg alkohol uten å vite det har blitt trette og fått dårlig motorikk. De som derimot trodde at de fikk servert alkohol, viste alle de klassiske oppfatningene vi har av ”fyll”. Halve gleden (om ikke hele) ved ”fyll” er vel at man kan slippe ut alle de innestengte følelsene (dog ikke på en like konstruktiv måte som det jeg gjør når jeg skriver dette).

Hva er det jeg prøver å komme frem til? Utestedene er et slags ”opium” staten har ”skjenket” oss for at vi skal ”glemme” våre sorger og de mange feil i samfunnet. Hah! Det virker ikke, dere lurer ikke meg! Samfunnet har blitt sekularisert i forhold til den gamle (og egentlige) oppfatningen av religion. Som en reaksjon til dette kom utestedene for å fange opp de mange som fallt vekk fra statskirken. Er det forresten et intrikat komplott mellom dette med statsstyrt kirke og utesteder? For meg virker det som om de har mange felles funksjoner. Alt av mammon som avgiftene fører til ender jo opp i Statens dype lommer. Kom noens kloke, men ondsinnede hoder en gang frem til dette?

”Vi lar folket jobbe og tjene penger, såkalt bruttolønn. Vi tar noen solide prosenter av det de tjener. Beløpet de får utbetalt kaller vi nettolønn. Hele deres liv skal de fleste av dem være gjeldsslaver som bruker deler av pengene sine på å betale ned lån med renter og renters rente. Det er klart at de skal ha penger til mat, klær og til å betale for passiviserende underholdning (som vi i tillegg kan bruke til å spre propaganda). Det som blir til overs vil gjennomsnittet bruke til å beruse seg selv for å glemme. Slik kan vi utarme denne ressursen som kalles folket. Og forresten, hjemmene deres vil jo en gang betales ned. Da fratar vi dem retten til å arbeide og pensjonerer dem (når denne tiden kommer, vil de uansett være så gamle at de ikke kan kontribuere til samfunnet på andre måter enn gjennom konstruktive, kritiske leserinnlegg i lokalavisene). Arbeidet kan bety svært mye for dem, så når vi pensjonerer dem vil en god del av deres livsglede forsvinne.” (Kanskje en hul ondsinnet latter for å runde av.)

I ”Utestedlignelsen” ble det nevnt en hel del utestedstyper, mens ”du”-personen kjempet seg ut. Jeg skal ikke benekte at utestedene kan fostre svært interessante antropologiske og psykologiske studier. I tillegg til de som ble nevnt i lignelsen har man blant andre:

1.      Hanen (alias Kinderegget): Hanen ser ut som en typisk streiting, han ifører seg slavisk klær fra Jack&Jones og H&M, noen ganger også klær fra Dressmann. Fjeset hans har på seg et fårete smil. Smaken hans i musikk er ukjent, da han ser ut til å trives med det meste av listetopp DJ’en spiller. Hanen har fått navnet sitt grunnet en meget sær handling. Han går som oftest rundt på dansegulvet med en flaske i hånden. I dansens hete hender det av og til at han setter flasken til kjeften og nikker hodet kjapt bakover for å svelge noe av flaskens innhold. Dette minner om en hane som drikker. Det svirrer flere teorier om hvorfor han utfører den ovennevnte handling, den beste jeg har funnet er at han prøver å vise kvinnene (og mennene) på dansegulvet at han kan utføre to kompliserte handlinger på en gang: dansing og drikking! Hva gir dere meg? Mannen er jo ett ønske fra å være et levende kinderegg! Slapp av, hanen vil ikke være noe dårligere enn kindereggene, derfor hender  det noen ganger at han plasserer en SIGARETT mellom fingrene! Hanen har flere måter å “bruse fjærene sine på”, bortsett fra klesstilen og den overveldende intelligensen. Det hender ikke sjelden at han, etter en heftig dans, tyr til sjekketrikset “Vil du ha noe å drikke?” Dette er for å vise at han har penger, selv om dette kanskje ikke er tilfelle.
2.      Silent Bob (alias Steinansiktet): Trives best bortgjemt i et hjørne, da han ikke har sansen for oppmerksomhet. Han patter på rullingsen og har en beintøff mine. Inntrykket du får av han er at han venter på de barske kompisene sine. Sannsynligheten er høy for at sistnevnte bare er fantasifostre. Silent Bob er ikke bare en type, han er også en tilstand som enhver kan befinne seg i når en venter på noen.
3.      Kollekten: Denne personen er særdeles irriterende. Før han går ut på byen, påfører han store doser “godlukt” på de eksterne delene av kroppen sin. “Godlukten” inneholder mest sannsynlig mye mer alkohol enn det han har tenkt å drikke senere. Siden han har blakket seg på godlukt og småfancy klær, tyr han til å spørre kompisene om han “kan få låne penger til en øl”, selvfølgelig gir han deg en innlevelsesrik garanti på at du “får pengene tilbake i morgen”. Uheldigvis har denne garantien like stor gyldighet som en uekte sjekk. Hvis han får i seg nok alkohol, har han glemt det. En sjelden gang, river han kanskje i en øl til deg også, i håp om at du etter hvert vil drikke deg så døddrukken at du ikke husker noenting. Etter dette har hendt vil han påstå at “han ga deg pengene i går, men du drakk dem bort”.  Forresten, forlat aldri drikkevarene dine alene sammen med denne fyren. I hans nærvær har de en tendens til å forsvinne. “Kollekten” er sikkert typen til (når påvirket av en kraftig forkjølelse) å nyse på maten din i håp om å få den overlevert.
4.      Bomstasjonen: Dette er en særdeles irriterende type. Dette er som en oppgraderingspakke til "hanen" eller "kollekten", du finner han i de trange delene av utesteder, hvor han i sin selvpåførte svimmelhet vipper frem og tilbake. Denne vippingen fører til at den trange passasjen blokkeres. Jeg mistenker at denne typen er en slags lokkemat for tøffinger som ønsker å starte barslagsmål. Vippingen provoserer deg og du dytter han vekk. Så er vi i gang...
5.      Bimboen: Kommer i alle størrelser og fasonger, felles for alle disse er at de bruker overdrevent mye sminke og utfordrende klær (i de mest utrivelige tilfellene er de utfordrende klærne altfor små, slik at mye av kroppsmassen henger utenfor). Hvorfor utsetter de seg selv for slike lidelser? Joda, de håper at “Hanen” eller “Kollekten” skal komme og rive i en drink.
6.      HDB (Homoerotisk, Dansende Bimbo): Disse har akkurat samme karakteristikker som de ovennevnte bimboene. Det som skiller dem fra standardbimboene er at de arbeider i par. De bukter seg rundt hverandre i promiskuøs glede, i håp om å gjøre noen danseløver opphissede eller sjalu. Kanskje blir det en gratis drink ut av det.
7.      Politikere: Mens du finner FrP/FpUs representanter blant tøffingene ved bardisken, finner du representanter fra Rødt og andre kommunister ved et hjørnebord. Disse kommunistene kler seg gjerne som 80-tallets blitzere og man kan være rimelig sikker på at de planlegger enellerannen stor revolusjon. Har de ikke så store tanker, prøver de å finne ut hvilke H&M-plakater de skal tagge på, eller hva de skal demonstrere mot neste gang.