Utestedslignelsen
Tenk deg at du
sitter på et utested. For at tankene dine skal bli ledet i riktig retning,er
det et utested i Tromsø, eller nord for polarsirkelen en gang på sommeren. Mens
DJ’en spiller techno, nipper du til ølen din. De grelle lysene fra dansegulvet
blinker, danseløver danser så svetten pipler. Folk diskuterer, ropende. Andre
mennesker sitter i skyggene. De tenner seg til tider en røyk, flammen fra
lighteren lyser opp fjesene deres i raske blaff. Bak de mørke gardinene skinner
en ensom lysstråle inn. Plutselig kjenner du at ølet i kjeften din smaker beskt
og at tobakksrøyk kryper inn i nesen din. En viss svimmelhet oppstår. Tankene
dine løper av gårde og alt går i sakte kino (kanskje delvis på grunn av det intenst
blinkende lyset fra dansegulvet). Danseløvene danser ikke lenger, de bukter seg
som slanger i fyllens svimmelhet og er egentlig helt i utakt med den trendy
technomusikken hvis bass får gulvet til å beve samtidig som diskanten dens
skjærer deg i ørene. De heslige blondinene på dansegulvet rister kroppene sine
i en desperasjon som kan minne om et barbarisk paringsrituale.
Ekshibisjonistiske par som med sine onde tunger utveksler spytt og dulter borti
andre dansere. (Selv om de returnerer til kjøligere forhold når de ikke er i en
sosial situasjon.) Lukten av alkoholstinkende kjefter, folk som svimer rundt i
fylla. Ord når deg. “Barske” menn som skryter av sine fyll, erobringer og
oppstylede biler. Kåte, løse kvinneskikkelser som med nasale stemmer klager på
at de, etter å ha konsumert to flasker rusbrus og en halv boks cider, “aldri
har vært så fulle før”. Du klarer ikke mer. Du stabler deg på beina og svelger
motvillig ølet i kjeften din. Videre hoster du for å rense opp lungene dine.
Ut. Forbi svimende mennesker smyger du deg fram. Nærmere utgangen, nærmere. Du
ser smilende, bestialske dørvakter. Det er som en gotisk skildring av helvete.
Du ser på handen din, du er skamfert. Utestedet har svimerket deg med sitt
hedenske symbol. Lynraskt viser du det til vakten, før du forlater lokalet.
Utenfor er det en kø av mennesker som vil inn. Ropende. Skrikende. Lyset
blender deg, men det er ekte. Naturlig. I kontrast til kråkene og måkene som
indulgerer i det tidligere mageinnholdet til berusede mennesker, ser du et tre.
Et levende tre med grønne blader. Overveldende, inspirerende. Nå skjønner du
endelig at du har lurt deg selv over lang tid. Gradvis kommer du nærmere deg
selv.
Hvis Platon
hadde levd i dag kan jeg tenke meg at han ville formulere sin berømte hulelignelse
på den måten. Er ikke utestedene rundt omkring som mørke huler? Folk er fjetret
og løper ville rundt i en alkoholisert rus. De merker ikke at alle
sanseinntrykkene deres styres av utestedets mestre. Utestedene bestemmer hva de
skal drikke, hvilke lys de skal se og (med mindre DJ’en er medgjørlig) hvilken
musikk som skal rive dem i ørene. På utestedene forsvinner det meste av ens
autoritet og rettigheter. Det første går ut på å komme inn, da må du legitimere
din alder og ikke virke altfor full overfor en dørvakt som har mer muskler enn
hjerne. Videre må du grave dypt i lommeboken for å betale for drikkevarer som
du kan få kjøpt til under halv pris på en dagligvarehandel. Du må også passe
deg for å ikke “tro at du er noe” (Sandemoses Jantelov passer visst også fint
inn her), ellers kan en barsk tøffing (denne typen person har mye til felles
med dørvakten, bortsett fra at han er beruset) komme for å få deg ned på jorda
igjen. Ned på jorda, til en neseblodpøl med noen utslåtte tenner. Og noe spilt
øl.
Marx tok feil,
religion er ikke opium for folket. Det ovennevnte er det. På hvilke måter kan
utesteder sammenliknes med et narkotikum? Nå skal du få høre.
1
Du
må (som oftest) betale for det, og det i dyre dommer.
2
Du
betaler for noe som (enten på lang eller kort sikt) vil ødelegge helsa di.
3
Du
ser ting som virker som hallusinasjoner.
4
Javisst,
det er sikkert veldig sosialt (selv om musikken er så høy at du må rope for å
kommunisere).
5
Du
kan (eventuelt) bli trukket inn i et dårlig miljø.
6
Det
kan få konsekvenser dagen derpå.
7
Finn
ut resten selv. Eller la være.
Over lang tid
har ”alkohol og beruselse” virket som en slags religion. I følge forskning, er
det ingenting som tilsier at alkohol gjør deg i bedre humør, mer feststemt,
eller til en bedre danser. Snarere tvert imot, studier viser at folk som har
fått i seg alkohol uten å vite det har blitt trette og fått dårlig motorikk. De
som derimot trodde at de fikk servert alkohol, viste alle de klassiske
oppfatningene vi har av ”fyll”. Halve gleden (om ikke hele) ved ”fyll” er vel
at man kan slippe ut alle de innestengte følelsene (dog ikke på en like
konstruktiv måte som det jeg gjør når jeg skriver dette).
Hva er det jeg
prøver å komme frem til? Utestedene er et slags ”opium” staten har ”skjenket”
oss for at vi skal ”glemme” våre sorger og de mange feil i samfunnet. Hah! Det
virker ikke, dere lurer ikke meg! Samfunnet har blitt sekularisert i forhold
til den gamle (og egentlige) oppfatningen av religion. Som en reaksjon til dette
kom utestedene for å fange opp de mange som fallt vekk fra statskirken.
Er det forresten et intrikat komplott mellom dette med statsstyrt kirke og
utesteder? For meg virker det som om de har mange felles funksjoner. Alt av
mammon som avgiftene fører til ender jo opp i Statens dype lommer. Kom noens
kloke, men ondsinnede hoder en gang frem til dette?
”Vi lar folket
jobbe og tjene penger, såkalt bruttolønn. Vi tar noen solide prosenter av det
de tjener. Beløpet de får utbetalt kaller vi nettolønn. Hele deres liv skal de
fleste av dem være gjeldsslaver som bruker deler av pengene sine på å betale
ned lån med renter og renters rente. Det er klart at de skal ha penger til mat,
klær og til å betale for passiviserende underholdning (som vi i tillegg kan bruke
til å spre propaganda). Det som blir til overs vil gjennomsnittet bruke til å
beruse seg selv for å glemme. Slik kan vi utarme denne ressursen som kalles
folket. Og forresten, hjemmene deres vil jo en gang betales ned. Da fratar vi
dem retten til å arbeide og pensjonerer dem (når denne tiden kommer, vil de
uansett være så gamle at de ikke kan kontribuere til samfunnet på andre måter
enn gjennom konstruktive, kritiske leserinnlegg i lokalavisene). Arbeidet kan
bety svært mye for dem, så når vi pensjonerer dem vil en god del av deres
livsglede forsvinne.” (Kanskje en hul ondsinnet latter for å runde av.)
I
”Utestedlignelsen” ble det nevnt en hel del utestedstyper, mens ”du”-personen
kjempet seg ut. Jeg skal ikke benekte at utestedene kan fostre svært interessante
antropologiske og psykologiske studier. I tillegg til de som ble nevnt i
lignelsen har man blant andre:
1.
Hanen (alias Kinderegget): Hanen ser ut
som en typisk streiting, han ifører seg slavisk klær fra Jack&Jones og
H&M, noen ganger også klær fra Dressmann. Fjeset hans har på seg et fårete
smil. Smaken hans i musikk er ukjent, da han ser ut til å trives med det meste
av listetopp DJ’en spiller. Hanen har fått navnet sitt grunnet en meget sær
handling. Han går som oftest rundt på dansegulvet med en flaske i hånden. I
dansens hete hender det av og til at han setter flasken til kjeften og nikker
hodet kjapt bakover for å svelge noe av flaskens innhold. Dette minner om en
hane som drikker. Det svirrer flere teorier om hvorfor han utfører den ovennevnte
handling, den beste jeg har funnet er at han prøver å vise kvinnene (og
mennene) på dansegulvet at han kan utføre to kompliserte handlinger på en gang:
dansing og drikking! Hva gir dere meg? Mannen er jo ett ønske fra å være et
levende kinderegg! Slapp av, hanen vil ikke være noe dårligere enn
kindereggene, derfor hender det noen
ganger at han plasserer en SIGARETT mellom fingrene! Hanen har flere måter å
“bruse fjærene sine på”, bortsett fra klesstilen og den overveldende
intelligensen. Det hender ikke sjelden at han, etter en heftig dans, tyr til
sjekketrikset “Vil du ha noe å drikke?” Dette er for å vise at han har penger,
selv om dette kanskje ikke er tilfelle.
2.
Silent Bob (alias Steinansiktet): Trives best
bortgjemt i et hjørne, da han ikke har sansen for oppmerksomhet. Han patter på
rullingsen og har en beintøff mine. Inntrykket du får av han er at han venter
på de barske kompisene sine. Sannsynligheten er høy for at sistnevnte bare er
fantasifostre. Silent Bob er ikke bare en type, han er også en tilstand som
enhver kan befinne seg i når en venter på noen.
3.
Kollekten: Denne personen er særdeles irriterende.
Før han går ut på byen, påfører han store doser “godlukt” på de eksterne delene
av kroppen sin. “Godlukten” inneholder mest sannsynlig mye mer alkohol enn det
han har tenkt å drikke senere. Siden han har blakket seg på godlukt og småfancy
klær, tyr han til å spørre kompisene om han “kan få låne penger til en øl”,
selvfølgelig gir han deg en innlevelsesrik garanti på at du “får pengene tilbake
i morgen”. Uheldigvis har denne garantien like stor gyldighet som en uekte
sjekk. Hvis han får i seg nok alkohol, har han glemt det. En sjelden gang,
river han kanskje i en øl til deg også, i håp om at du etter hvert vil drikke
deg så døddrukken at du ikke husker noenting. Etter dette har hendt vil han
påstå at “han ga deg pengene i går, men du drakk dem bort”. Forresten, forlat aldri drikkevarene dine
alene sammen med denne fyren. I hans nærvær har de en tendens til å forsvinne.
“Kollekten” er sikkert typen til (når påvirket av en kraftig forkjølelse) å
nyse på maten din i håp om å få den overlevert.
4.
Bomstasjonen: Dette er en særdeles irriterende type.
Dette er som en oppgraderingspakke til "hanen" eller
"kollekten", du finner han i de trange delene av utesteder, hvor han
i sin selvpåførte svimmelhet vipper frem og tilbake. Denne vippingen fører til
at den trange passasjen blokkeres. Jeg mistenker at denne typen er en slags
lokkemat for tøffinger som ønsker å starte barslagsmål. Vippingen provoserer
deg og du dytter han vekk. Så er vi i gang...
5.
Bimboen: Kommer i alle størrelser og fasonger,
felles for alle disse er at de bruker overdrevent mye sminke og utfordrende
klær (i de mest utrivelige tilfellene er de utfordrende klærne altfor små, slik
at mye av kroppsmassen henger utenfor). Hvorfor utsetter de seg selv for slike
lidelser? Joda, de håper at “Hanen” eller “Kollekten” skal komme og rive i en
drink.
6.
HDB (Homoerotisk, Dansende Bimbo): Disse har
akkurat samme karakteristikker som de ovennevnte bimboene. Det som skiller dem
fra standardbimboene er at de arbeider i par. De bukter seg rundt hverandre i
promiskuøs glede, i håp om å gjøre noen danseløver opphissede eller sjalu.
Kanskje blir det en gratis drink ut av det.
7.
Politikere: Mens du finner FrP/FpUs representanter
blant tøffingene ved bardisken, finner du representanter fra Rødt og andre kommunister ved et
hjørnebord. Disse kommunistene kler seg gjerne som 80-tallets blitzere og man
kan være rimelig sikker på at de planlegger enellerannen stor revolusjon. Har
de ikke så store tanker, prøver de å finne ut hvilke H&M-plakater de skal
tagge på, eller hva de skal demonstrere mot neste gang.
