Musikken og meg

I dette innlegget skal jeg presentere litt triviell informasjon om meg selv og mitt forhold til musikk og lyrikk. Begge er ting jeg liker og, bare for å gi meg en ekstra bonus, rimer de i tillegg!

Jeg har fått musikk og denslags inn med morsmelken, ett av mine tidligste minner er fra da jeg var rundt 18 måneder gammel: Jeg var på et hotell (enten i Oslo eller et sted i Hellas), mens jeg hørte på radioen og skrudde på bryterne for å skifte radiostasjon. Jeg danset til musikken og hadde det generelt sett gøy. Da jeg var litt eldre enn 18 måneder og kunne kommunisere mer effektivt lærte min bestemor meg å rime. Det skal sies at de fleste rimene jeg fant på i den tiden var nødrim basert på ord som ikke eksisterer i noen ordbok eller på noe (kjent) språk, men jeg likte absolutt aktiviteten.

Et sted rundt 10-årsalderen fikk jeg sansen for reggae, dancehall og hip-hop. Jeg tror de første "rap'ene" (eller [rytmisk] slarv, som det heter på norsk) mine ble skrevet kort tid senere. Senest i 13-årsalderen, men antagelig før. I den samme perioden lærte jeg meg håndtering av diverse instrumenter (skjønt jeg virkelig skulle ønske at spilling av instrumenter var som å lære seg å sykle). Etter en sovende fase gjennom deler av ungdomsskolen kom de ovennevnte musikkformene tilbake til meg, mer intense enn før.

Da jeg tok allmennfag på videregående var mitt eneste kreative utløp (i skoletiden) skriving av skolestiler. Jeg hadde en følelse av at deler av meg, særlig den musikalske, ble neglisjert. Skrivegleden min økte i det minste og språkføringen min gikk fra til å være relativt bra til helt fantastisk (akademia økte selvsagt disse egenskapene ytterligere, men det er en annen historie). Dette er uansett en digresjon, poenget er at musikkformene og min entusiasme for dem kom tilbake. Det samme gjaldt lyrikkskrivingen. Under mitt andre år på videregående satte jeg alltid av litt tid for poesi og inkorporerte også dikt i skolestilene mine. Musikksmaken min begynte gradvis å vende tilbake til sine røtter. Solide mengder hip-hop og reggae ble kjøpt inn og lyttet til.

Den første sangen jeg spilte inn i et studio var klassikeren "Bling-Bling" (med [og produsert av] Rap-Porter), en parodi på nynorskrap, Side Brok og gud-vet-hva. For de som måtte ønske å lytte til makkverket finnes det her. (Kontakt meg hvis dere ønsker en signert CD.)

Etter dette fulgte sivilarbeiderperioden og sammen med en god venn av meg (som av uvisse årsaker ønsker å være anonym) skrev jeg denne sangen, som handlet om oppdragsgiveren min og hans persona (til alle potensielle fremtidige arbeidsgivere: Dette er det eneste tilfellet hvor jeg har skrevet en sang om en autoritetsfigur jeg har vært underlagt og jeg tror ikke det kommer til å skje igjen - håper jeg).

Siden den gang har jeg skrevet et utall tekster og mine opphold på Jamaica har gitt meg en (mer enn) godkjent evne til å imitere jamaicansk patois. Etter jeg ble eksponert for en annen karibisk musikksjanger, zouk, har jeg også hatt en tendens til å lage ekstremt klissete kjærlighetssanger. Det beste eksempelet på sistnevnte er nok en annen Raggamo-klassiker, "Vakre tone". Gjennomgående tema i hva jeg skriver ser ut til å være klissete kjærlighetssanger (samt enda mer klissete sanger om hva denslags kan lede til), mitt forhold til Yaldabaoth, muser (nei, ikke gnageren), politikk, følelseslivet mitt for øvrig, filosofi  og ikke minst god, gammeldags selvmedisinering.

Uansett, hva mener dere? Er det plass til "Raggamo" i populærmusikkens verden? Ønskes flere rim og sanger om gitte tema venter jeg spent på ønsker. Jeg har en god del refuserte dikt også.