Civil religion i Forsvaret

Her er en Rognmo-klassiker til glede for nye lesere. En halvsatirisk, pseudovitenskapelig analyse av civil religion i Forsvaret.

"Unge menn får berøvet ett år av livene sine for å delta i religiøst rituale!", eller for å få det til å høres ut som om den norske presse har skrevet det: "Unggutter frihetsberøvet for årslangt religionsrituale!", eller "Slavedrevet i ett år! (Se bildene!)" Hvis mine mistanker stemmer overens med virkeligheten høres nok dette mye verre ut enn setningen "Unge menn deltar i Forsvarets førstegangstjeneste".

Før jeg forklarer hva jeg mener med det første avsnittet i denne teksten, skal jeg fortelle litt om begrepet civil religion. Det ble først brukt av sosiologen Jean-Jaques Rousseau. Det er fortsatt ikke laget en god norsk oversettelse av civil religion, men begrepet beskriver en form for religiøsitet som kun har én funksjon: Å holde et religiøst heterogent folk samlet. Sosiologen Robert Bellah mente i sin tid at USA har en civil religion. Påstanden begrunnes blant annet i at grunnloven er skrevet på et språk som minner om judeo-kristne skrifter; de første europeiske nybyggerene i USA så på seg selv som "et folk i eksil" og skrev seg slik inn i den klassiske jødiske historien (Egypt og Babylon, etc); og  myter som "den amerikanske drømmen". Senator- og presidentvalg har selvsagt en politisk verdi, men den religiøse delen av dette er å opprettholde illusjonen om at man er en del av en nasjonalstat (eventuelt under Gud).

  

USAs eksempel viser hvordan en nasjonalstat med et religiøst heterogent folk kan benytte seg av civil religion for å samle sine subjekter. Nå, hvilke andre institusjoner kan ha bruk for en samlende faktor av dette slaget? Jo, Forsvaret. Her møtes mange mennesker med forskjellig bakgrunn, tro og ideologi. Den samlende faktoren blir "Forsvarets civil religion". Her har man ritualer så det holder, for eksempel det å gjøre honnør til et bilde av kongen, de mystiske restriksjonene som angår bruk av rituelle hodeplagg, eller andre initieringsritualer, som det såkalte "beretløpet", hvor rekruttene må gjennom harde fysiske prøvelser for å vinne retten til å bære den sagnomsuste bereten. Dessuten bindes de opp mot befalet - Forsvarets eget uttrykk for en slags mentor, han blir både en slags parental figur, læremester og felles fiende. Videre har man myten om at man blir "mann" av å fullføre førstegangstjenesten (selv om enkelte mener at førstegangstjenesten er som å ha flere hundre mødre som maser på seg). I Israel blir det å gjennomføre  militærtjeneste ansett som en andre Bar Mitzvah. Førstegangstjenesten kan i seg selv virke som et 12 måneder langt overgangsrituale. Man tas vekk fra samfunnet man har vokst opp i, bringes til en leir langt ut i bushen, hvor man tvinges gjennom flere ritualer - soldatene føler et samhold seg i mellom - for så å på nytt bli integrert i samfunnet de kom fra, men nå som "menn". Selv om mange oppfatter hele "hilse på kongen-ritualet" som idiotisk, gjør de det likevel. Hvis jeg tar imot nattverd i en kirke og mener ritualet er helt absurd, endrer det på ingen måte ritualet som religiøst fenomen.

  

I de siste tiårene har det i store deler av Vesten blitt en trend å stigmatisere religion som noe bakstreversk - et fenomen som har utspilt sin rolle. Religionen blir syndebukken som må ta ansvar for både sexisme og andre konflikter. Dette synet er på ingen måte rasjonelt, ettersom religion kan fungere som en samlende faktor, så vel som en splittende. Videre trenger man mennesker for å praktisere en religion, hvis ikke anses den som død. Det samme gjelder for ideologier, de har ingen egenverdi, men blir nyttige først når de tas i bruk. I media har det blitt veldig populært å stigmatisere religion som undertrykkingens årsak. En stat er automatisk bakstreversk når den er teokratisk. Vår egen etnosentrisme fungerer som et fantastisk sett av skylapper, vi ser undertrykkingen når den foregår i andre stater (gjerne teokratier), men klarer ikke å se at noe lignende foregår i vårt eget land, gjennom den obligatoriske verneplikten - som bare gjelder for MENN. Hvis ikke dette er både sexistisk, undertrykkende og bakstreversk, så vet ikke jeg - og dette praktiseres av staten! Media har definitivt stor makt, men i et ideelt samfunn bør media fungere som et organ som oppfordrer til kritisk tenking, ikke et som avleder folkets oppmerksomhet.